I seg selv er ikke RLS noen livstruende sykdom, men langvarig søvnmangel eller redusert søvnkvalitet over tid er helsemessig svært alvorlig, både fysisk og psykisk. Tilstanden kan også gå hardt utover pasientens fungering i sosialt liv, skole og arbeidsliv.

Dessverre har ikke forskning på RLS hittil funnet en entydig årsak til sykdommen. Men noe vet man. Det er holdepunkter for at RLS skyldes forstyrrelser ved visse signalstoffer i hjernen (særlig dopamin), slik at sentrale forbindelser som skal dempe aktiviteten i nervebanene, ikke fungerer som de skal. Selv om symptomene merkes i beina og kroppen, sitter altså årsaken i hjernen. Derfor er RLS kategorisert som en hjernesykdom, på linje med migrene, Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) og epilepsi.

Forskning viser at kontakten mellom nervecellene ikke fungerer som den skal. Kroppen og nervesystemet får derfor feil signaler, og dette medfører en plagsom og uimotståelig trang til å bevege beina og andre kroppsdeler. Trangen kan forsvinne helt eller delvis ved bevegelse, men ubehaget kan komme tilbake ved hvile eller inaktivitet. 

Arvelige faktorer kan være årsak til sykdommen. Jernmangel kan også spille inn. 

Restless Legs Syndrome (RLS) er også kjent under navnene:  

• Rastløse bein/urolige bein 
• Willis-Ekbom Disease, forkortet WED. 

RLS forekommer i en primær og en sekundær form

• Primær RLS er ofte arvelig og har ukjent årsak. Pasienter med denne typen RLS gjenkjenner ofte lignende symptomer hos andre i sin familie. Ca. 60 % av personer med RLS-diagnosen hører til under denne kategorien.
• Sekundær RLS kan settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak. Det kan være nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller røyk. Ca. 40 % av personer med RLS-diagnosen hører til under denne kategorien.

Noen opplever å rammes av både primær og sekundær RLS.