For å få stilt diagnosen RLS, må man oppfylle de følgende fire diagnostiske kriterier:
- Fysisk rastløshet: – En uimotståelig trang til å bevege beina, ledsaget av ubehagelige fornemmelser (kan også ramme andre kroppsdeler, som armer, overkropp og hode).
- Forverring ved inaktivitet: – Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet.
- Lindring ved bevegelse: – Symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse av beina (og/eller andre kroppsdeler).
- Forverring kveld og natt: – Symptomene forverres om kvelden, ofte mest uttalt i timene før søvn.
De ubehagelige fornemmelsene og den kroppslige irritabiliteten kan oppleves forskjellig og beskrives forskjellig fra person til person.
Her er noen beskrivelser av RLS-symptomer:
Varme/Brennende | Kløe | Rennende vann |
Kullsyre i årene | Smerte/Pine/verk | Sprettninger |
Nummenhet | Krypninger | Stikking |
Kramper | Maur i under huden | Svie |
Dragninger | Pirring | Spreng |
Elektrisk strøm | Rastløshet | Hogg |
«Triggere» for RLS-symptomene
Personer med diagnosen RLS påvirkes ulikt av sykdommen. Det er derfor viktig å følge med på om ulike aktiviteter, diett eller andre ting utløser RLS-symptomene eller gjør RLS-symptomene annerledes eller verre.
Det anbefales å notere ned fysisk aktivitet (trening, adspredelse og annen aktivitet), inntak av mat og drikke (diett), søvntider (ved søvndagbok), opplevd søvnkvalitet og opplevde symptomer, helst over en periode på 1–2 uker. Disse notatene kan bidra til å identifisere hva som eventuelt «trigger» RLS-symptomene. En slik oversikt kan være et hjelpemiddel for å ta kontroll over egen sykdom.